En svensk dokumentar har intervjuet en rekke økonomiske eksperter som forutså krisen i 2008. Konklusjonen er at vi har den største krisen foran oss, ikke bak oss.

Trend analytiker Gerald Celente spådde IT-boblen og børskrakket i 1987, i tillegg til krisen i 2008. Han hevder (og med gode argumenter) at «løsningen» på krisen i 2008 var å blåse opp en enorm boble innen statsobligasjonsmarkedet. Det samme synet støttes av en rekke andre eksperter i dokumentaren, deriblant David Walker, riksrevisor i USA fram til 2008, hvor han trakk seg for å kunne få frihet til å uttrykke seg fritt om det han observerte.

Dokumentaren stiller det retoriske spørsmålet:

Staten reddet bankene fra boblen i eiendomsmarkedet. Hvem skal redde statene når deres låneboble sprekker?

Dokumentaren stiller dette som et retorisk spørsmål. For det finnes ikke noe løsning på dette problemet innenfor det kapitalistiske systemet. Kapitalismen har ikke annet enn et økonomisk ragnarokk som svar på dette spørsmålet. Den forrige krisa rammet finansvesenet. Løsninga var at staten tok over boblen, blåste den opp for så i neste omgang å eksplodere den i trynet på skattebetalere, trygdede og andre som er avhengig av støtte fra staten (herunder alt som staten finansierer som skole, helse osv).

En Aftenposten-journalist kikket bydel Sagene for mye i kortene, ved å be om innsyn i "for mange" dokumenter. Bydelsdirektøren innførte da en instruks om at ingen person skal ha adgang til å be om innsyn i mer enn 15 brev/dokumenter pr. uke.

Klart lovstridig sa Fylkesmannen: "Det er ikke adgang til å begrense en persons antall innsynsbegjæringer til organet, alle innsynssaker skal behandles fortløpende og i tråd med offentleglovas krav til saksbehandlingstid og øvrige bestemmelser." Bydelsdirektøren krøp til korset og opphevet instruksen han hadde innført.

Klokt av bydelsdirektøren. Normalt legger kommunens informasjonsmedarbeidere ned store ressurser i å få media til å skrive om hva skjer i bydeler og virksomheter. Ofte klages det på at det er vanskelig å nå fram. Bydel Sagene burde derfor være lykkelig over at media er interessert i hva som skjer i bydelen. Og skal kommunen preges av åpenhet må det nødvendigvis medføre at ansatte vil måtte bruke noe tid på å legge til rette for å ta i mot henvendelser.

Jeg misliker sterkt de mange eksempler på at det ikke er et ønske om åpenhet som preger Oslo kommune.

Les Bydel Sagenes avvisning av Aftenposten
Les Aftenpostens klage til Fylkesmannen
Les Fylkesmannens uttallelse i saken

A thermobaric weapon, which includes the type known as a “fuel-air bomb”, is an explosive weapon that produces a blast wave of a significantly longer duration than those produced by condensed explosives. This is useful in military applications where its longer duration increases the numbers of casualties and causes more damage to structures.

VÅPENPRODUKSJON: Norge står bak et av de mest grusomme våpen amerikanske styrker bruker i Irak og Afghanistan.

Påstander om bruk av folkerettsstridige våpen under angrepet på Fallujah november 2004, skapte store overskrifter i norske aviser. Det få vet er at den norske staten, gjennom selskapet Nammo Talley, produserer en ny type våpen som ofte brukes i strid med Genève-konvensjonen.

Termobariske våpen er brukt av USA og andre stater på en måte som øker lidelsene hos, og drapene på, sivile. Norge, gjennom Nammo Talley, er en utvikler og hovedleverandør for det amerikanske forsvaret. Regjeringen bør oppfylle sitt programerklærte løfte om å være en tydelig fredsnasjon, og derfor kjempe mot utbredelsen av termobariske våpen. Vi skal beskytte sivile i krig, ikke tjene penger på siviles lidelse.

Hei, søte lesere! Mr. Jackson går, som dere kanskje vet, på industridesign på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Det betyr at han basically blir en sånn en som lager ting til folk. For å kunne gjøre dette bra, trenger han å samarbeide med noen han lager produktet til.

Dette semesteret skal han sette seg inn i hvordan det er å leve med produktene han lager når man ikke er en sprek 20-årig designstudent. Han har fått i oppgave å lage en krykke/stokk/lignende-dings som skal være god å bruke. Det skal han gjøre ved å samarbeide med en testbruker.

Og det er nettopp den testbrukeren vi leter etter nå.

Hvem er du?

• Bor i Oslo
• Mindre sprek enn Mr. Jackson. Det kan bety en idrettsmann med kneskade, noen med ME, noen med leddskader etc.
• Mulighet til å møtes et par ganger i uka fra 20. september til 15. oktober.

Hva går det ut på?

Mr. Jackson kommer til å snakke med deg om hva som er behovene dine, han kommer til å lage en del prototyper spesielt for deg som du får teste og han kommer til å spionere på deg når du bruker stokken for å se om han kan forbedre den. Det blir også te og kjeks.

Siden det er en studentoppgave som strekker seg over fire uker er det ikke sikkert at det blir et “ferdig” produkt til slutt, målet er å bli lurere av å samarbeide sammen med en ikke-designer.

Men det er klart – det er en mulighet her for å få en mye stiligere stokk enn du pleide å ha. Det er også en utseendemessig oppgave.

Hvordan blir du med?

Send oss en epost til daniel@jackson.kz hvor du forteller litt om deg selv eller foreslå deg selv i kommentarfeltet. Vi kan dessverre ikke betale deg, men du får være med på en designprosess fra begynnelse til slutt.

Norge har fått en papirløs underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten rettigheter, og ofte i stor nød. Mens mange andre europeiske land har gjennomført amnestier eller etablert faste ordninger for å løfte papirløse ut av nød og utnyttelse, har Norge en av de strengeste politikkene overfor papirløse.

Den 31. august 2010 ble det lansert en bred kampanje for å sette fokus på situasjonen og rettighetene til papirløse i Norge. Følg med på denne siden for informasjon og oppdateringer.

Kampanjens krav:

Organisasjonene kan ikke godta en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid tilnærmet uten rettigheter. Spesielt alvorlig er det at denne situasjonen rammer barn. Selv om norske myndigheter har forpliktet seg til å prioritere barns beste, og selv om det er tatt inn i lovverket at barns tilknytning til Norge (eksempelvis gjennom barnehage, skole og sosialt nettverk) skal tillegges særlig vekt, ser vi at utlendingsmyndighetenes fortolkning fører til at flertallet av sakene avgjøres i barns disfavør.

Vi ber derfor Regjeringen om å utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn, og at barn som har levd i Norge i lang tid (eksempelvis fire år regnet fra ankomst) skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie.

Vi ber også Regjeringen om å utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder, i samsvar med UDIs forslag fra 2003.