Drømmen om internett overalt – i dype daler, på havet og i grisgrendte strøk – er i ferd med å bli virkelighet fra verdensrommet. Tusenvis av små satellitter i bane rundt jorden leverer nå bredbånd til steder der vanlige kabler og mobilnett ikke rekker.
Denne artikkelen forklarer nøytralt hva satellittinternett er, hvordan det fungerer, hvem de store aktørene er, og hvilke fordeler og utfordringer teknologien har.
Noen sentrale begreper forklart enkelt:
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Satellittinternett | Internett som leveres via satellitter i stedet for kabler eller mobilmaster. |
| LEO (lav bane) | Low Earth Orbit – satellitter som går i lav bane, rundt 550 km over jorden. |
| GEO (geostasjonær bane) | Én satellitt langt ute, rundt 35 800 km oppe, som dekker et stort område. |
| Latens | Forsinkelsen på nettet, altså hvor lang tid data bruker frem og tilbake. |
| Konstellasjon | Et helt nettverk av satellitter som jobber sammen. |
Hva er satellittinternett?
Satellittinternett er ikke nytt i seg selv, men måten det gjøres på, har endret seg. Tradisjonelt har man brukt én stor satellitt langt ute i geostasjonær bane, rundt 35 800 kilometer over jorden. Det gir dekning over et stort område, men signalet må reise svært langt, noe som gir høy latens – gjerne over 600 millisekunder.
De nye systemene bruker i stedet tusenvis av små satellitter i lav bane, cirka 550 kilometer oppe. Fordi de er mye nærmere jorden, blir forsinkelsen langt lavere, typisk 20 til 40 millisekunder. Det er på nivå med vanlig kablet bredbånd, og gjør at satellittinternett nå egner seg til alt fra videosamtaler til nettspill.
Det digitale skillet
En viktig drivkraft bak utviklingen er det digitale skillet. I 2024 var rundt 5,5 milliarder mennesker på nett, mens omtrent 2,6 milliarder – en tredjedel av verdens befolkning – fortsatt sto uten internett.
Forskjellene er store. I høyinntektsland er over 90 prosent av befolkningen på nett, mot langt færre i lavinntektsland. Det er også et tydelig skille mellom by og land, og de fleste som mangler internett, bor i grisgrendte strøk. Nettopp her kan satellitter nå frem der det er dyrt eller vanskelig å legge kabler.
De store aktørene
Flere selskaper bygger nå egne satellittnettverk. De skiller seg fra hverandre både i størrelse og i hvilke kunder de retter seg mot. Oversikten under oppsummerer de viktigste.
De store aktørene innen satellittinternett
Flere selskaper bygger nå nettverk av satellitter i lav bane. De retter seg mot ulike kunder, fra privatpersoner til bedrifter og myndigheter.
| Aktør | Kjennetegn |
|---|---|
| Starlink (SpaceX) | Klart størst, med over 10 000 satellitter i bane og rundt 10 millioner kunder. Selger direkte til privatkunder i over 150 land. |
| Eutelsat OneWeb | Europeisk-basert nettverk på rundt 650 satellitter. Retter seg mot bedrifter og operatører, som mobilmaster, fly og skip, mer enn privatkunder. |
| Amazon Leo (tidl. Project Kuiper) | Amazons satsing, fortsatt under utbygging. De første kundene ventes i utvalgte land, og tjenesten er tett knyttet til Amazons skytjenester. |
| IRIS² | EU-støttet nettverk under utvikling, rettet mot sikker kommunikasjon for myndigheter og næringsliv i Europa. |
Tall og tilgjengelighet endrer seg raskt på dette området. Sjekk oppdatert informasjon hos den enkelte tilbyderen.
Starlink
Starlink, som drives av Elon Musks selskap SpaceX, er den klart største aktøren. Nettverket består av over 10 000 satellitter og utgjør en stor andel av alle aktive satellitter i verdensrommet.
Starlink selger direkte til privatkunder i over 150 land og har rundt 10 millioner abonnenter. Nye satellitter skytes opp flere ganger i uken.
Eutelsat OneWeb
OneWeb er et europeisk-basert nettverk med rundt 650 satellitter. Selskapet gikk gjennom en tøff start, men slo seg i 2023 sammen med den etablerte satellittoperatøren Eutelsat.
I motsetning til Starlink satser OneWeb mest på bedrifter og operatører, for eksempel til å koble opp mobilmaster, fly og skip, snarere enn å selge direkte til privatpersoner.
Amazon Leo
Amazon Leo, tidligere kjent som Project Kuiper, er Amazons satsing på satellittinternett. Nettverket er fortsatt under utbygging, med de første kundene ventet i utvalgte land.
En del av Amazons strategi er å knytte tjenesten tett til selskapets skytjenester. I tillegg finnes det europeiske prosjekter som IRIS², som er rettet mot sikker kommunikasjon for myndigheter og næringsliv.
Satellittinternett i Norge
For et land som Norge, med spredt bosetting, fjell, lange kyststrekninger og mange hytter, er satellittinternett særlig aktuelt. Starlink er tilgjengelig i Norge, og kan være et alternativ der fiber og mobilnett er dårlig utbygd.
Typiske bruksområder er hytter og gårder utenfor fibernettet, båter langs kysten og midlertidige arbeidsplasser i grisgrendte strøk. I byer og tettbygde områder, der fiber og 5G allerede er godt utbygd, er behovet mindre.
Fordeler og utfordringer
Den store fordelen med satellittinternett er dekning nesten hvor som helst, også der det ikke finnes kabler. De nye systemene i lav bane gir dessuten lav nok latens til at nettet oppleves som raskt, og de kan bygges ut relativt fort.
Samtidig finnes det utfordringer. Utstyr og abonnement kan koste mer enn vanlig bredbånd, og signalet kan påvirkes av kraftig vær. Det store antallet satellitter reiser også bekymringer, blant annet at de kan forstyrre astronomiske observasjoner med lysrefleksjoner, og spørsmål om trafikk og romsøppel i banene rundt jorden. Nyere satellitter forsøkes derfor gjort mindre reflekterende.
Kildehenvisninger
Ofte stilte spørsmål
Hva er satellittinternett?
Det er internett som leveres via satellitter i bane rundt jorden, i stedet for gjennom kabler eller mobilmaster. Det gjør det mulig å få nett også på steder uten vanlig infrastruktur.
Hvorfor er de nye systemene raskere enn før?
Tidligere brukte man én satellitt svært langt ute, noe som ga høy forsinkelse. De nye systemene bruker mange satellitter i lav bane, bare rundt 550 km oppe, slik at forsinkelsen blir mye lavere – på nivå med vanlig bredbånd.
Hvem er de største aktørene?
Starlink (SpaceX) er klart størst. Andre aktører er Eutelsat OneWeb, som satser på bedrifter, og Amazon Leo, som fortsatt er under utbygging. I Europa utvikles også nettverket IRIS².
Er satellittinternett tilgjengelig i Norge?
Ja. Starlink er tilgjengelig i Norge og kan være aktuelt der fiber og mobilnett er dårlig utbygd, for eksempel på hytter, gårder og båter.
Hva er ulempene med satellittinternett?
Utstyr og abonnement kan koste mer enn vanlig bredbånd, og kraftig vær kan påvirke signalet. Det store antallet satellitter skaper også bekymringer knyttet til astronomi og romsøppel.
Kan satellittinternett brukes til nettspill og videosamtaler?
Ja. Fordi de nye systemene i lav bane har lav latens, egner de seg til både videosamtaler og nettspill, ikke bare vanlig nettsurfing.