the-battle-for-venezuelaVenezuela er en torn i øyet for USA, og landet viser stadig muskler, også når det kommer til samarbeid med andre stater som USA ikke liker. Venezuela er på vei til å bli en god venn av både Russland og Iran, så vel som mange andre land, som kommer godt overens med hverandre. Den viktigste partneren er muligens Kina, mens de nærmeste samarbeidspartnerne er de lokale naboene, Cuba, Equador, Bolivia, samt Brasil før statskuppet, og Argentina for Peronistenes valgnederlag i 2015.

Landet har gjennomgått en stor økonomisk forandring i løpet av de siste årene med sosialdemokratisk styre, og mange av landet innbyggere har blitt løftet ut av elendighet og fattigdom. Samtidig har landets totalforsvar blitt styrket, med noe som kan minne om vår hjemlige heimevernstyrke. Det har nemlig vist seg at et folk med våpen er det beste forsvaret, både mot amerikansk intervensjon, så vel som mot overklassens statskupp.

I dag har Venezuela likevel problemer. På grunn av en fattigdom som fortsatt er betydelig er det fortsatt mye kriminalitet, og det eksisterer fortsatt korrupsjon. Mye av grunnen til at ting ble riktig ille, i løpet av det siste året, ligger likevel hos landets rike minoritet, som gjør alt for å sabotere vareflyt og tjenester, i et forsøk på å destabilisere regjeringen Maduro.

Den rike overklassen har nemlig fortsatt ett meget stort spillerom, selv om den er en minoritet, som verken har antallet, eller troverdighet nok, til å vinne demokratiske valg. Venezuelas befolkning har nemlig god husk. Den siste gang en politiker fra overklassen satt ved makten, ble store deler av befolkningen redusert til å livnære seg på hundemat og avfall.

De riker er fortsatt eierne av landbruksproduksjon, så vel som eierne av importfirma og supermarkeder. De kan i samråd derfor både bestemme priser, så vel som å la være å levere matvarer til befolkningen. I 2015 var det ikke mulig å få kjøtt i landets hovedstad, og dette i et land som er en av verdens største eksportører av storfe-kjøtt.